- Velkommen til SM Bergen.
.png)
Respekt-Omsorg-Trygghet-Diskresjon
Logg inn med brukernavn, passord og øktlengde
Nyeste innlegg
#31
Informasjon og medlemskap / Regler for nettforumet
Siste innlegg av Arrangement - 2020-08-10, 19:39 #32
Informasjon og medlemskap / Ønsker du å bli medlem hos oss...
Siste innlegg av Daskepott - 2020-02-05, 12:02Ønsker du å bli medlem hos oss?
Se denne artikkelen
https://www.smbergen.org/medlemmer/forum/index.php?wwwRedirect;page=medlemskap-BDSM
Se denne artikkelen
https://www.smbergen.org/medlemmer/forum/index.php?wwwRedirect;page=medlemskap-BDSM
#33
Informasjon og medlemskap / Nettsider av interesse
Siste innlegg av Arrangement - 2020-01-16, 11:59Her har vi linket til nettsider vi tenker kan være av interesse for noen.
http://www.smil-norge.no/
https://www.kinkferansen.no/
https://www.gaysir.no/#/
https://www.foreningenfri.no/who-friskmelder-fetisjister-og-bdsm-ere/
https://www.polynorge.no/
http://aresia.no/
http://www.chains.no/index.php
https://www.sologmaane.org/
https://www.oslobdsm.no/
http://rogalandbdsm.net/index.html
https://www.sorlandetbdsm.no/index.html
http://www.valeyja.info/
http://www.smil-norge.no/
https://www.kinkferansen.no/
https://www.gaysir.no/#/
https://www.foreningenfri.no/who-friskmelder-fetisjister-og-bdsm-ere/
https://www.polynorge.no/
http://aresia.no/
http://www.chains.no/index.php
https://www.sologmaane.org/
https://www.oslobdsm.no/
http://rogalandbdsm.net/index.html
https://www.sorlandetbdsm.no/index.html
http://www.valeyja.info/
#34
Informasjon og medlemskap / Gjest fra samarbeidende foreni...
Siste innlegg av Leder - 2018-04-02, 18:46 #35
Informasjon og medlemskap / BDSM noe for meg? En artikkel...
Siste innlegg av Leder - 2010-09-29, 22:38Flere artikler ligger inne på gjesteforumet. Registrer deg for å få tilgang.
© 2010 - AdAstraBergen@hotmail.com
Dette er en personlig artikkel sett fra mitt personlige ståsted, med verdifulle innspill fra min kjære rubin. Det representerer ikke noe offisielt syn fra SM Bergen. Om du har synspunkter, kommentarer eller spørsmål rundet dette, så ta gjerne kontakt!
Nysgjerrighet, spenning, tabu, lengsel, kåthet. Det er mye som kan dra oss mot BDSM, mange ulike veier som kan føre oss mot samme sted. Noen har hatt tanker og lengsler fra veldig ung alder, mens andre finner slike følelser mye senere i livet. Felles for alle er at man til sist kommer til et spørsmål som kan formuleres som "BDSM, er det noe for meg?".
Hvilken opplevelse dette spørsmålet gir den enkelte varierer veldig mye. Vi har alle veldig ulike bakgrunner, er i ulike livssituasjoner, og har ulike verdisyn. Noen velger BDSM bort, mens andre finner veien inn i et BDSM liv som kan berike mye.
Om du er i en situasjon der du har spørsmålet "Er BDSM for meg?" i deg, er det først noen viktige ting du bør vite.
Du er normal! Vi som praktiserer BDSM er som gruppe svært forskjellige, og reflekterer samfunnet forøvrig. Du finner oss blandt begge kjønn, i alle aldersgrupper, blant både hetrofile og homofile, med alle typer utdannelsesnivåer, inntektsgrupper og arbeidsplasser, over hele Norge, fordelt blandt alle politiske partier, samt familiesituasjon. Man finner også BDSM utøvere blandt mange religioner, men man finner klart færre som bekjenner seg som BDSM utøver blandt de religionene som har et veldig strengt moralsyn. Man kan oppsummere dette ved ordene "Hva er normen for å være normal"? Vi er like normale, alternativt unormale, som alle andre i samfunnet. Vi har alle våre ting som gjør oss spesielle, og for oss er BDSM en ting som gjør oss spesielle. Og i våre øyne er dette en positiv ting.
BDSM interesse er ikke et psykologisk problem! BDSM utøvere er stort sett som folk flest, på godt og vondt. Det finnes folk som sliter med psykologiske ting blandt BDSM utøvere også, men ikke i større grad enn befolkningen ellers. Vi er i 2010 også endelig friskmeldt. Tidligere var det slik at en sykdomskode (ICD-10 / F65.5) betegnet bl.a. sadomasokisme som en sykdom. Denne koden er nå fjernet fra den norske listen, slik at vi nå også på papiret er like friske som vi er i virkeligheten også.
Det å være underdanig gjør deg ikke til en dørmatte! BDSM er ikke noe som endrer menneskeverdet. Respekt og gjensidig ydmykhet er et gjennomgående tema i ansvarlig BDSM. Det å underkaste seg er et aktivt valg en underdanig gjør, og skal kun gjøres til den som den underdanige ønsker å underkaste seg. Selv om man er underdanig av legning, er det å være underdanig ikke noe man alltid er ovenfor alle dominante.
Det å være dominant gjør deg ikke slem! En god dominant har respekt for den som underkaster seg, og ydmykhet ovenfor den maken man innehar. Dette er uavhengig av det å utøve makten, irettesette, og endog straffe en underdanig. I et forhold mellom en underdanig og en dominant, er det gjensidige samtykket som er gitt et uttrykk for det gjensidige behovet som man gir hverandre. Når man utøver dominansen ovenfor en villig underdanig, er dette til glede for den underdanige, selv om det på overflaten kan virke tøft og voldsomt.
Jeg håper de som har hatt vanskeligheter med å håndtere sine BDSM følelser kan trekke pusten dypt, slappe av, og vite at, ja du er interessert i BDSM, du er ikke alene om det, og alt er vel.
Folk finner BDSM interessen på veldig ulike tidspunkter i livet. Noen finner spor så lang tilbake som i sin barndom der de likte leker der man f.eks. ble fanget. Noen finner det i sin ungdom, og begynner smått å relatere følelsene til en gryende seksualitet. Andre finner det i voksen alder gjennom mer avansert utforskning av sin seksualitet. Det er heller ikke skjeldent at personer søker inn til BDSM miljø sent i livet, ofte etter å ha skjult tankene og lystene gjennom mange år. Når tankene og lystene vekkes mens man er i et forhold, er det vanskelig for mange å åpne seg for sin partner på disse områdene. Frykt og skam gjør at mange undertrykker disse følelsene, spesielt for å bevare et forhold der barn gjerne er en sentral faktor. Når barna vokser opp kommer disse lystene gjerne på nytt til overflaten.
Det å åpne seg for en partner er ikke enkelt. Et håp om å få aksept for en viktig følelsesmessig del av seg selv blir fort overskygget av frykten for å bli avvist, og frykten for derved å skade forholdet på lang sikt. Det er derfor viktig når man etablerer forhold at man tidlig er åpen om sine ønsker og behov, slik at man unngår en mye tyngere dialog senere. Ærlighet er et viktig grunnlag i alle forold, også ærlighet om BDSM tanker fordi behovet for tillit er stort i BDSM. Om man finner følelsene mens man er i et forhold er det viktig at man tør bekjenne sine tanker for sin partner, og ikke leve ut disse sidene med et skjult alter ego bak ryggen på sin partner. Slikt er utroskap, og veldig skadelig for forholdet. Man bør derimot søke lettfattelig informasjon om temaet, og gi dette til sin partner. Utforsk BDSM verden steg for steg, og sammen med din partner hele veien. Slik kan BDSM over tid ender opp med å berike forholdet for begge parter. Om man finner at det er ting en partner ikke vil utforske kan man eventuellt søke aksept hos sin partner om å finne lekepartnere på utsiden av forholdet.
Det kan være vanskelig å åpne seg for sin partner, men større er nok frykten for at bdsm interesser skal komme ut til andre i ens omgivelser. Risikoen for avvisning, og skadede forhold blir fort vurdert som stor, f.eks. i sin karriære. Men de gode nyhetene er at det er fullt mulig å leve ut sine BDSM preferanser med den graden av diskresjon man ønsker. Om man bruker BDSM som lek kan man tilpasse det som en del av det intime samværet med sin partner. Man trenger heller ikke kjøpe mye avansert utstyr. Man kan uttrykke dominans uten noe utstyr overhode, og for de som liker utstyr kan mye av det man ellers har i hverdagen benyttes til felles glede. Om man tar med seg dominansen ut av soverommet og inn i hverdagen, er det fult mulig å inføre regler og ritualer som kun en selv og sin partner kjenner til og forstår, mens ingen andre vil merke noe. For de som søker inn i BDSM foreninger vil de seriøse foreningene forstå og vektlegge diskresjonen for sine medlemmer, og beskytte disse. Frykten for å møte kjente i en slik forening er stort sett større en den trenger å være. Om man møter noen man kjenner der, så er det fordi den andre har samme interesse som deg selv, og har samme ønske om diskresjon som deg selv. I stedet for kan det være en fin kilde til nye og spennende vennskaper!
Det er viktig å skille mellom fantasi og virkelig BDSM. Man kan finne mye noveller, bilder og filmer på internet som kan være en god kilde til inspirasjon, men nok stort sett er annerledes enn den BDSM man opplever selv. Situasjoner som er svært pirrende kan være farlige, uansvarlige, endog ulovelige i virkeligheten. Situasjoner som er pirrende på avstand vil inneholde praktiske utfordringer som kan forstyrre lek. Med en fleksibel holdning og en god dose humor på lur, kommer man likvel veldig langt.
BDSM verden er stor, og inneholder mange komplekse følelser. En vandring i BDSM verden er like mye en vandring i sin egen indre verden. Regn med at du vil oppdage mange nye spennende aspekter ved deg selv, noe som vil utvikle deg som menneske. Hvilke deler av BDSM verden som er rett for deg vil du finne ut av over tid. Er du dominant eller underdanig, eller vil det avhenge av partner, tid og sted? Ønsker du det som et krydder i seksuallivet, eller trenger du det som en sentral del av hverdagen? Det er ikke uvanlig at folk i begynnelsen skifter mellom Dominans / underkastelse (switching). Graden av BDSM kan også variere over tid. Noen har det som et sterkt element en stund, for så å fase det ned i en periode der livet er krevende på andre områder, for så å finne tilbake til BDSM. BDSM verden er stor, og vår plass i den er like varierende over tid som vi utvikler og endrer oss som mennesker. Dette er en av de flotte tingene, ettersom våre behov og lyster endres over tid vil det alltid være noe i BDSM verden som er akkurat rett. Finn det, nyt det, og gled deg over livet!
© 2010 - AdAstraBergen@hotmail.com
Dette er en personlig artikkel sett fra mitt personlige ståsted, med verdifulle innspill fra min kjære rubin. Det representerer ikke noe offisielt syn fra SM Bergen. Om du har synspunkter, kommentarer eller spørsmål rundet dette, så ta gjerne kontakt!
Nysgjerrighet, spenning, tabu, lengsel, kåthet. Det er mye som kan dra oss mot BDSM, mange ulike veier som kan føre oss mot samme sted. Noen har hatt tanker og lengsler fra veldig ung alder, mens andre finner slike følelser mye senere i livet. Felles for alle er at man til sist kommer til et spørsmål som kan formuleres som "BDSM, er det noe for meg?".
Hvilken opplevelse dette spørsmålet gir den enkelte varierer veldig mye. Vi har alle veldig ulike bakgrunner, er i ulike livssituasjoner, og har ulike verdisyn. Noen velger BDSM bort, mens andre finner veien inn i et BDSM liv som kan berike mye.
Om du er i en situasjon der du har spørsmålet "Er BDSM for meg?" i deg, er det først noen viktige ting du bør vite.
Du er normal! Vi som praktiserer BDSM er som gruppe svært forskjellige, og reflekterer samfunnet forøvrig. Du finner oss blandt begge kjønn, i alle aldersgrupper, blant både hetrofile og homofile, med alle typer utdannelsesnivåer, inntektsgrupper og arbeidsplasser, over hele Norge, fordelt blandt alle politiske partier, samt familiesituasjon. Man finner også BDSM utøvere blandt mange religioner, men man finner klart færre som bekjenner seg som BDSM utøver blandt de religionene som har et veldig strengt moralsyn. Man kan oppsummere dette ved ordene "Hva er normen for å være normal"? Vi er like normale, alternativt unormale, som alle andre i samfunnet. Vi har alle våre ting som gjør oss spesielle, og for oss er BDSM en ting som gjør oss spesielle. Og i våre øyne er dette en positiv ting.
BDSM interesse er ikke et psykologisk problem! BDSM utøvere er stort sett som folk flest, på godt og vondt. Det finnes folk som sliter med psykologiske ting blandt BDSM utøvere også, men ikke i større grad enn befolkningen ellers. Vi er i 2010 også endelig friskmeldt. Tidligere var det slik at en sykdomskode (ICD-10 / F65.5) betegnet bl.a. sadomasokisme som en sykdom. Denne koden er nå fjernet fra den norske listen, slik at vi nå også på papiret er like friske som vi er i virkeligheten også.
Det å være underdanig gjør deg ikke til en dørmatte! BDSM er ikke noe som endrer menneskeverdet. Respekt og gjensidig ydmykhet er et gjennomgående tema i ansvarlig BDSM. Det å underkaste seg er et aktivt valg en underdanig gjør, og skal kun gjøres til den som den underdanige ønsker å underkaste seg. Selv om man er underdanig av legning, er det å være underdanig ikke noe man alltid er ovenfor alle dominante.
Det å være dominant gjør deg ikke slem! En god dominant har respekt for den som underkaster seg, og ydmykhet ovenfor den maken man innehar. Dette er uavhengig av det å utøve makten, irettesette, og endog straffe en underdanig. I et forhold mellom en underdanig og en dominant, er det gjensidige samtykket som er gitt et uttrykk for det gjensidige behovet som man gir hverandre. Når man utøver dominansen ovenfor en villig underdanig, er dette til glede for den underdanige, selv om det på overflaten kan virke tøft og voldsomt.
Jeg håper de som har hatt vanskeligheter med å håndtere sine BDSM følelser kan trekke pusten dypt, slappe av, og vite at, ja du er interessert i BDSM, du er ikke alene om det, og alt er vel.
Folk finner BDSM interessen på veldig ulike tidspunkter i livet. Noen finner spor så lang tilbake som i sin barndom der de likte leker der man f.eks. ble fanget. Noen finner det i sin ungdom, og begynner smått å relatere følelsene til en gryende seksualitet. Andre finner det i voksen alder gjennom mer avansert utforskning av sin seksualitet. Det er heller ikke skjeldent at personer søker inn til BDSM miljø sent i livet, ofte etter å ha skjult tankene og lystene gjennom mange år. Når tankene og lystene vekkes mens man er i et forhold, er det vanskelig for mange å åpne seg for sin partner på disse områdene. Frykt og skam gjør at mange undertrykker disse følelsene, spesielt for å bevare et forhold der barn gjerne er en sentral faktor. Når barna vokser opp kommer disse lystene gjerne på nytt til overflaten.
Det å åpne seg for en partner er ikke enkelt. Et håp om å få aksept for en viktig følelsesmessig del av seg selv blir fort overskygget av frykten for å bli avvist, og frykten for derved å skade forholdet på lang sikt. Det er derfor viktig når man etablerer forhold at man tidlig er åpen om sine ønsker og behov, slik at man unngår en mye tyngere dialog senere. Ærlighet er et viktig grunnlag i alle forold, også ærlighet om BDSM tanker fordi behovet for tillit er stort i BDSM. Om man finner følelsene mens man er i et forhold er det viktig at man tør bekjenne sine tanker for sin partner, og ikke leve ut disse sidene med et skjult alter ego bak ryggen på sin partner. Slikt er utroskap, og veldig skadelig for forholdet. Man bør derimot søke lettfattelig informasjon om temaet, og gi dette til sin partner. Utforsk BDSM verden steg for steg, og sammen med din partner hele veien. Slik kan BDSM over tid ender opp med å berike forholdet for begge parter. Om man finner at det er ting en partner ikke vil utforske kan man eventuellt søke aksept hos sin partner om å finne lekepartnere på utsiden av forholdet.
Det kan være vanskelig å åpne seg for sin partner, men større er nok frykten for at bdsm interesser skal komme ut til andre i ens omgivelser. Risikoen for avvisning, og skadede forhold blir fort vurdert som stor, f.eks. i sin karriære. Men de gode nyhetene er at det er fullt mulig å leve ut sine BDSM preferanser med den graden av diskresjon man ønsker. Om man bruker BDSM som lek kan man tilpasse det som en del av det intime samværet med sin partner. Man trenger heller ikke kjøpe mye avansert utstyr. Man kan uttrykke dominans uten noe utstyr overhode, og for de som liker utstyr kan mye av det man ellers har i hverdagen benyttes til felles glede. Om man tar med seg dominansen ut av soverommet og inn i hverdagen, er det fult mulig å inføre regler og ritualer som kun en selv og sin partner kjenner til og forstår, mens ingen andre vil merke noe. For de som søker inn i BDSM foreninger vil de seriøse foreningene forstå og vektlegge diskresjonen for sine medlemmer, og beskytte disse. Frykten for å møte kjente i en slik forening er stort sett større en den trenger å være. Om man møter noen man kjenner der, så er det fordi den andre har samme interesse som deg selv, og har samme ønske om diskresjon som deg selv. I stedet for kan det være en fin kilde til nye og spennende vennskaper!
Det er viktig å skille mellom fantasi og virkelig BDSM. Man kan finne mye noveller, bilder og filmer på internet som kan være en god kilde til inspirasjon, men nok stort sett er annerledes enn den BDSM man opplever selv. Situasjoner som er svært pirrende kan være farlige, uansvarlige, endog ulovelige i virkeligheten. Situasjoner som er pirrende på avstand vil inneholde praktiske utfordringer som kan forstyrre lek. Med en fleksibel holdning og en god dose humor på lur, kommer man likvel veldig langt.
BDSM verden er stor, og inneholder mange komplekse følelser. En vandring i BDSM verden er like mye en vandring i sin egen indre verden. Regn med at du vil oppdage mange nye spennende aspekter ved deg selv, noe som vil utvikle deg som menneske. Hvilke deler av BDSM verden som er rett for deg vil du finne ut av over tid. Er du dominant eller underdanig, eller vil det avhenge av partner, tid og sted? Ønsker du det som et krydder i seksuallivet, eller trenger du det som en sentral del av hverdagen? Det er ikke uvanlig at folk i begynnelsen skifter mellom Dominans / underkastelse (switching). Graden av BDSM kan også variere over tid. Noen har det som et sterkt element en stund, for så å fase det ned i en periode der livet er krevende på andre områder, for så å finne tilbake til BDSM. BDSM verden er stor, og vår plass i den er like varierende over tid som vi utvikler og endrer oss som mennesker. Dette er en av de flotte tingene, ettersom våre behov og lyster endres over tid vil det alltid være noe i BDSM verden som er akkurat rett. Finn det, nyt det, og gled deg over livet!
#36
Informasjon og medlemskap / Vedtekter for SMB
Siste innlegg av Leder - 2010-06-17, 17:38VEDTEKTER FOR SM Bergen
§1 Navn
Foreningens navn skal være SM Bergen, forkortet til SMB. Foreningen er frittstående med sete i Bergen.
§1.1
Foreningen skal være registrert i Brønnøysundregistrene. Styremedlemmene har reservasjonsrett for registrering.
§2 Formål
SMB er en forening som har til formål:
§2.1
Å arbeide for trygge rammer for BDSM-ere og fetisjister der medlemmene kan finne sammen for å more seg, utveksle erfaringer og få et godt grunnlag for nærmere bekjentskaper. SMB skal ivareta dette miljøet forankret i verdiene diskresjon, trygghet, respekt og omsorg.
§2.2
Å jobbe informativt utad for å skape respekt for foreningen og BDSM generelt
§2.3
Å samarbeide med foreninger med beslektede seksualpolitiske mål i inn og utland.
§3 Medlemskap
§3.1 Innmelding
For å bli medlem i SMB må man være myndig og ha fylt 20 år . Man kan søke om medlemskap, uavhengig kjønn, seksuelle preferanser, religion, og legning. Personer dømt for seksualforbrytelser eller voldskriminalitet er uønsket i foreningen.
§3.1.1
Alle søknader behandles likt, og alle medlemskapene er individuelle. Alle søkere må oppgi fullt navn, adresse, telefonnummer og e-postadresse ved innmelding, dette må bekreftes ved fremvisning av identifikasjonspapirer.
Innmelding gjøres av den enkelte søker ved å registrere seg i Smartorg, og betale kontingent, ved eventuell avvisning av medlemskap vil kontingenten refunderes.
Denne informasjonen skal ikke deles med tredjepart, med mindre dette er særskilt avtalt med medlemmet. Styret har taushetsplikt med unntak av eksklusjonsvedtak overfor andre samarbeidsorganisasjoner.
§3.1.2
Alle nye medlemmer antas og følges opp gjennom en fadderordning, hvis rutiner utarbeides av styret. Større endringer i fadderordningen forelegges årsmøtet. Styret må i sine retningslinjer for medlemskap lage regler for hvordan behandle henvendelser fra tidligere eller ekskluderte medlemmer.
Styret har rett til å avslå søknader uten begrunnelse.
§3.2
Medlemmer plikter å etterleve verdiene til foreningen.
I BDSM-relasjoner er ubalanse i maktforholdet vanlig og ofte ønsket, men slik ubalanse skal ikke misbrukes.
§3.2.1
Medlemmene plikter å utvise diskresjon med hensyn til andre medlemmers identitet, såvel innad som utad. Dette gjelder også tidligere medlemmer.
§3.2.2
Alle medlemmer plikter å sette seg inn i de til enhver tid gjeldende regler og vedtekter for SMB. Disse vedtektene skal være tilgjengelig på arrangement og treff i SMB's regi.
§3.2.3
Det er ikke tillatt å bryte arrangementsregler eller motarbeide organisasjonen. Det kan være å motarbeide organisasjonen å fortelle tid/sted for treff til utenforstående.
§3.2.4
Det er ikke lov å fortelle utenforstående om hvem som er på treff og hva som skjer der. Dette gjelder både åpne og lukkede treff.
§3.2.5
Det er normalt forbud mot all form for foto, video og lydopptak på alle SMBs arrangement. Styret kan gi dispensasjon fra fotoforbudet om særlige grunner foreligger, og alle som det tas bilde av samtykker. Individuell fotografering / enkeltepisoder reguleres i arrangement reglementet.
§3.2.6
Det er ikke tillatt at man via SMB fora, på internett, fysiske eller sosiale medier, eller i sosiale sammenhenger, sprer ondsinnede rykter eller sverter SMB, noen av medlemmene eller andre som har tilknytning til foreningen, eller på andre måter bedriver personangrep.
§3.2.7
En deltager på SMB-arrangementer skal ikke på noen måte tilføre noen varig skade eller belastning, verken fysisk eller psykisk. Bruk av kodeord gul og rød skal respekteres. Man forplikter seg til å bruke/lytte til disse på våre arrangementer.
Medlemmer plikter å sette seg inn i de til enhver tid gjeldende arrangementsreglene til SMB.
§3.3 Varsling
Varsling er å gå videre med mistanke eller visshet om kritikkverdige forhold til noen som kan gjøre noe med det. Med kritikkverdige forhold menes brudd på Norges lover, SM Bergens vedtekter og reglement, eller alvorlige brudd med kultur og etiske retningslinjer. Overtredelsen kan gjelde både personlig adferd, eller organisatorisk overtramp gjort innenfor rammene av foreningen.
§3.3.1
Varsling er en rett og plikt
SM Bergen oppfordrer alle til å varsle om kritikkverdige forhold så tidlig som mulig fordi det kan være positivt for de impliserte å rydde opp i et kritikkverdig forhold så tidlig som mulig. SM Bergen er heller ikke tjent med at kritikkverdige forhold i organisasjonen holdes skjult. Den som varsler skal ikke møte represalier for dette. Du har plikt til å varsle om kriminelle forhold i organisasjonen.
§3.3.2 Form
I sin enkleste form kan et varsel bli gitt muntlig under et arrangement. Varsler for øvrig bør være skriftlig og åpent. Åpen varsling vil normalt sikre den beste saksgangen, og et bedre resultat for alle involverte. Hvem varsleren er, skal likevel håndteres fortrolig med mindre varsler selv ønsker å bli gjort kjent. Varsler skal ha tilbakemelding om den videre håndtering så snart som mulig.
§3.3.3 Hvem skal det varsles til?
Som utgangspunkt må enkle saker kunne varsles til vakt eller ansvarlig for arrangement, eller ved epost til styret. Leder av foreningen skal - uten opphold - informeres etter mottatt varsel og vil normalt være ansvarlig for håndtering, bistand eller konsultasjon. Dersom varsleren ikke oppnår reaksjon kan det kreves at varsel håndteres av årsmøtet, der styret i samarbeidende forening vil kunne bistå.
§3.4
Behandling og konsekvenser av varsler, konflikter, vedtektsbrudd, klager m.m.
§3.4.1
Klager/saker skal sendes styret skriftlig, se varsling over.
Styremedlemmer kan også på eget initiativ ta opp saker til behandling.
§3.4.2
Medlemmer saken gjelder, har rett til å bli gjort kjent med den. Alle parter i saken har rett til å legge fram sitt syn, muntlig eller skriftlig.
§3.4.3
Styrets medlemmer har plikt til å erklære seg inhabil i saker som man kan ha særinteresser i eller ikke klarer å være objektive i. Det kan være saker som omhandler nære relasjoner eller en selv.
§3.4.4
Mulige konsekvenser ved brudd på vedtekter, arrangementsregler og vanlig skikk og bruk:
Muntlig advarsel, skriftlig advarsel, midlertidig utestengelse, permanent utestengelse, tap av tillitsverv/suspensjon og/eller politianmeldelse. Uavhengig av reaksjonsform, skal alle konsekvenser loggføres.
Styret vurderer konsekvens opp mot handling, alvorlighetsgrad og hyppighet. Eksklusjon vurderes ved brudd på punkt om diskresjon eller motarbeiding av foreningens virksomhet eller formål. Ekskluderte vil være kartotekført for eksklusjonens varighet. Styret kan også med alminnelig flertall fatte vedtak om suspensjon fra verv i foreningen inntil neste årsmøte.
§3.4.5
Forenklet behandling ved bortvisning av medlem
Styremedlemmer eller en med styrets fullmakt (festansvarlig) kan bortvise et medlem fra ethvert arrangement ved uønsket oppførsel.
§3.4.6
Eksklusjonssaker skal alltid behandles i styret.
Styret må være fulltallig. Om dette ikke er mulig selv ved bruk av vara, eller om flertallet av styret er inhabilt, skal saken behandles av styret i en av våre samarbeidsforeninger. Eksklusjonssaker skal avgjøres av kvalifisert flertall.
§3.4.7
Alle eksklusjonsvedtak skal være saklig begrunnet og skriftlig begrunnelse skal sendes det ekskluderte medlemmet på forespørsel.
§3.4.8
Saken kan gjenopptas om nye opplysninger er fremkommet. Om ikke kan saken likevel ankes innen 4 uker til samarbeidsforening, eller årsmøtet hvis saken allerede har blitt behandlet hos samarbeidsforening. Anke til årsmøtet vil av diskresjonshensyn normalt gjelde saksbehandlingen og ikke saken. Selve saken vil måtte sendes fra årsmøtet til samarbeidsforening eller det nye styret til ny behandling. Avgjørelsen gis midlertidig virkning inntil eventuelt annet er bestemt.
§3.4.9
Når eksklusjonsperioden er over eller etter 5 år kan personen søke nytt medlemskap. Søknaden skal inneholde informasjon om eksklusjonen og blir behandlet av styret.
§3.5 Ordinært opphør av medlemskap
Medlemskap kan sies opp skriftlig - Innbetalt kontingent refunderes ikke. Styret kan anse medlemskap for opphørt ved manglende betaling.
§4 Årsmøte
§4.1
Årsmøtet er foreningens øverste myndighet der alle medlemmer med gyldig medlemskap kan møte. Årsmøtet er beslutningsdyktig med det antall medlemmer som møter.
§4.2
Styret plikter å innkalle til ordinært årsmøte med min. 1 måneds varsel og innen utgangen av mars måned. Innkalling med agenda skjer minimum ved oppslag på foreningens nettsider og ved epost til registrerte medlemmer.
§4.3
Ethvert medlem kan kreve en sak oppført på dagsorden.
Slik sak må være styret i hende innen 31.desember.
Sakspapirer skal være tilgjengelige for medlemmer senest 8 dager før møtet. Bare saker inntatt i den utsendte agenda kan behandles på årsmøtet. Saker kan avvises av årsmøtet med simpelt flertall.
§4.4
Alle medlemmer med gyldig medlemskap kan la seg representere av et annet medlem ved skriftlig fullmakt som skal leveres ved årsmøtets start. Forhåndsstemmer godtas ikke.
§4.5
Ordinært årsmøte skal avholdes etter minimum følgende agenda som beskrevet under i den spesifiserte rekkefølgen.
Styreleder fungerer som møteleder inntil årsmøtet velger møteleder.
1. Konstituering av møtet:
- Opplysning om antall stemmeberettigde / fullmakter
- godkjenning av innkalling / dagsorden.
- valg av møteleder
- valg av referent og 2 medlemmer til å signere protokollen
- valg av tellekorps
2. Styrets årsberetning
3. Fremleggelse av regnskap og revisjonsberetning
- herunder evt. vedtak om ansvarsfrihet for styret.
4. Eventuelle vedtektsendringer
5. Valg av: (funksjonstid i parantes)
- styreleder (2 år )
- nestleder (2 år )
- kasserer ( 2 år)
- 3 styremedlemmer (2 år)
- minimum 2 varamedlemmer i valgt rekkefølge (1 år)
- revisor som ikke er medlem av styret (1 år)
- minimum 2 medlemmer til valgkomitè (1 år)
6, Orientering om arbeidsprogram og budsjett
7. Kontingent
8. Eventuelle innkomne saker
9. Eventuelle orienteringer
§4.6 Valg
§4.6.1
Ved valg av leder og nestleder/kasserer skal det alterneres slik at den ene velges i partall- og den andre i oddetallsår for å sikre kontinuitet.
Tilsvarende bør det ved valg av styremedlemmer sikres at maks halvparten av styret skiftes ut hvert år.
§4.6.2
Valgkomiteen legger frem og begrunner forslag til alle verv med unntak av ny valgkomitè som foreslås av det avtroppende styret. Ved behov for supplering av verv i perioden bør valgkomiteen involveres i prosessen.
§4.6.3
Blant de foreslåtte styremedlemmene plikter valgkomitèen å sikre at det så langt mulig finnes kandidater til de viktige vervene som kartotekfører og arrangementsansvarlig / leder av arrangementskomitèen. Årsmøtet kan om ønsket også velge å utpeke disse ved navn.
§4.6.4
Alle medlemmer med betalt kontingent er valgbare.
§4.6.5 Det er ikke nødvendig å være tilstede på årsmøtet for å blir valgt, men ingen kan velges til verv uten å ha sagt seg villig før valget foretas.
§4.6.6
Hvis noen fremmøtte krever det, skal personvalg foretas skriftlig.
§4.7 Vedtektsendringer
§4.7.1
Vedtektsendringer vedtas med 2/3 flertall.
§4.7.2
Endringer vedtas/forkastes slik de er sendt ut.
§5 Ekstraordinært årsmøte
§5.1
Styret plikter så snart som mulig å kalle inn til ekstraordinært årsmøte med 2 ukers varsel dersom et flertall i styret eller minst 1/4 av medlemmene krever det.
§5.2
Innkalling skal angi årsak til innkalling f.eks. mistillit eller hastesaker.
§5.3
Rutiner for ordinært årsmøte følges så langt disse passer
- innkalling spesifiserer agenda.
§6 Styret
§6.1
SMB ledes til daglig av et styre valgt av årsmøtet, og representeres utad normalt av leder.
§6.2
Styret konstituerer seg selv med eventuelle føringer gitt av årsmøtet.
§6.3
Styret kan inngå samarbeid med andre organisasjoner med sammenfallende interesser.
§6.4
Det er styrets ansvar å påse at foreningens vedtekter, formål og retningslinjer følges og eventuelt formulere retningslinjer (for eksempel fest- og husordensregler) for å oppnå dette.
§6.5
Alle medlemmer skal gjøres oppmerksom på vedtektene før eller i forbindelse med innmelding. Vedtektene skal ligge tilgjengelig på nettsidene.
§6.6
Styret utpeker faddergruppe, og kan delegere ansvar for øvrige aktiviteter ved behov.
§6.7
Styret avholder møter ved behov etter innkalling fra leder.
Styret skal avholde møte når et av styrets medlemmer krever det. Innkalling med dagsorden må være styret i hende i god tid før møtet.
Varamedlem skal også motta innkalling og har møteplikt på lik linje med andre styremedlemmer
§6.8
Styrets kasserer skal se til at revisor får nødvendig informasjon for å legge frem en revisjonsberetning i god tid før årsmøtet.
§6.9
Alle styrevedtak protokollføres.
Protokollen godkjennes normalt i det påfølgende styret.
Informasjon fra styret legges ut på nettet etter hvert møte.
§6.10
Styremøter krever minst 3 deltagere for å være vedtaksdyktig.
Styret fatter vedtak med simpelt flertall.
I saker der det ikke er flertall for noen alternativer tillegges styreleder en avgjørende dobbeltstemme.
Varamedlem har talerett i alle styremøter. Varamedlem som stiller på vegne av et styremedlem har også stemmerett.
Om et styremøte ikke er vedtaksdyktig kan ved behov et senere styremøte godkjenne handlinger vedtatt i det forrige. Det må utvises aktsomhet ved bruk av denne regel.
§6.11
Styremedlemmer plikter å opplyse om mulig inhabilitet f.eks. ved saker som berører familie eller nære venner. Styrets flertall avgjør hvem som er habile.
§6.12
Styret kan normalt supplere seg selv.
Om medlem av styret fratrer eller tar permisjon mellom årsmøter, kan styret med ⅔ flertall i fulltallig styre supplere seg selv med inntil 2 nye varamedlem per periode uten å måtte kalle inn til ekstraordinært årsmøte. Varamedlem valgt på siste årsmøte trer da inn i styret som ordinært styremedlem. Om leder trer ut vil nestleder ha fortrinn til ledervervet; endringer for øvrig avgjøres ved valg internt i styret. Minimum 2 uker før styremøte med valg av supplerende varamedlemmer skal klubbens medlemmer bli informert elektronisk og bli gitt mulighet til å fremme sitt kandidatur for styret. Styret kan benytte valgkomiteen til å finne kandidater. Disse endringene gjelder kun frem til neste ordinære årsmøte.
§6.13
Styret kan innstille til årsmøtet om gratis medlemskap (æresmedlemskap) til medlemmer som særlig har gjort seg fortjent til det.
Medlemmer som gjør en større innsats for en aktivitet / fest kan av styret gis gratis adgang til den aktiviteten eller festen.
§7 Formuerettslige forpliktelser
§7.1
Leder eller den styret utpeker kan forplikte foreningen med sin underskrift opp til
kr. 25 000. Styret råder ellers over foreningens midler i tråd med årsplan / budsjett presentert for medlemsmøte.
§7.2
Foreningen hefter for sine forpliktelser med sin formue alene.
§7.3
Foreningens styre har ikke selvstendig rett til å ta opp gjeld på vegne av foreningen.
§7.4
Årsmøtet kan i konkrete tilfeller, med 3/4 flertall gi styret fullmakt til å ta opp gjeld, samt kjøpe eller selge fast eiendom.
§8Oppløsning av foreningen
§8.1
Forslag om oppløsning skal behandles på to påfølgende årsmøter med minst 6 ukers mellomrom, der det begge ganger kreves 3/4 flertall blant de frammøtte for å bli gyldig.
§8.2
Ved oppløsning plikter siste årsmøte å vedta fordeling av eventuelle overskytende midler etter at all gjeld er gjort opp.
===========
Endringslogg:
Vedtatt av årsmøtet 4. mars 2010; revidert etter fullmakt av en komitè bestående av PoML, Tyst, Adastra og Lizz 24. mai 2010 gyldig til årsmøtet 2011; §6.6 (tillegg: innkalling vara), §6.9 (presisering av vara rettigheter), samt endring i valgorden lagt til av årsmøtet 10. mars 2011; §1.1 (brreg), 6.1.1 (kasserer) og 8. (formuesrettslige forpliktelser) lagt til av årsmøtet 26. februar 2012; ingen endring årsmøtet 4. mars 2013; §2.1 (inkludere fetisjister) og §3.1 (mindre presiseringer nye medlemmer) endret av årsmøtet 4. mars 2014.; §4.5 (vara-rekkefølge) og §8 (formuerettslige forpliktelser) endret av ekstraordinært årsmøte 2015-06-13; §1.1 (org nr / navn i brreg), §3.2 (adresse ved reg), §4.5 (antall styremedlemmer og kasserers rolle) endret og §6.1.1 (begrensning i kasserers stemmerett) tatt bort av årsmøtet 27.februar 2016. §4.5 Kasserer endret funksjonstid fra ett til 2 år på linje med nestleder/leder av årsmøtet 11.februar 2017;
Endring av §4 eksklusjonsregler / varsling og medlemsskap og adm.endring §1 vedtatt av årsmøtet 10. februar 2018; Endring av funksjonstid for styremedlemmer, endringer i §3.1,1, §3.11, §4.6 vedtatt på årsmøtet 24. mai 2020;
Endring av §2.3 - la til tekst "sammenfallende interesser", la til ordet "minst" før antall i valgkomite og varamedlemmer i §4.5(5), §7.1 - øke sum fra 8 til 25 000.- vedtatt på årsmøtet 18.februar 2022.
La til §6.12 "Styret kan supplere seg selv" og forskjøv eksisterende §6.12 "æresmedlemmer" til ny §6.13; vedtatt på ekstraordinært årsmøte 23.oktober 2022.
Endring i tekst §3.1 og §3.2.5 til §3.2.7 på årsmøtet 9. mars 2024
###
Gjeldende vedtekter ligger her:
https://docs.google.com/document/d/1v-8RB16Ev2HD4HearOFXW1vvqt9QlRAHSJqUJF1Mk-g/edit
§1 Navn
Foreningens navn skal være SM Bergen, forkortet til SMB. Foreningen er frittstående med sete i Bergen.
§1.1
Foreningen skal være registrert i Brønnøysundregistrene. Styremedlemmene har reservasjonsrett for registrering.
§2 Formål
SMB er en forening som har til formål:
§2.1
Å arbeide for trygge rammer for BDSM-ere og fetisjister der medlemmene kan finne sammen for å more seg, utveksle erfaringer og få et godt grunnlag for nærmere bekjentskaper. SMB skal ivareta dette miljøet forankret i verdiene diskresjon, trygghet, respekt og omsorg.
§2.2
Å jobbe informativt utad for å skape respekt for foreningen og BDSM generelt
§2.3
Å samarbeide med foreninger med beslektede seksualpolitiske mål i inn og utland.
§3 Medlemskap
§3.1 Innmelding
For å bli medlem i SMB må man være myndig og ha fylt 20 år . Man kan søke om medlemskap, uavhengig kjønn, seksuelle preferanser, religion, og legning. Personer dømt for seksualforbrytelser eller voldskriminalitet er uønsket i foreningen.
§3.1.1
Alle søknader behandles likt, og alle medlemskapene er individuelle. Alle søkere må oppgi fullt navn, adresse, telefonnummer og e-postadresse ved innmelding, dette må bekreftes ved fremvisning av identifikasjonspapirer.
Innmelding gjøres av den enkelte søker ved å registrere seg i Smartorg, og betale kontingent, ved eventuell avvisning av medlemskap vil kontingenten refunderes.
Denne informasjonen skal ikke deles med tredjepart, med mindre dette er særskilt avtalt med medlemmet. Styret har taushetsplikt med unntak av eksklusjonsvedtak overfor andre samarbeidsorganisasjoner.
§3.1.2
Alle nye medlemmer antas og følges opp gjennom en fadderordning, hvis rutiner utarbeides av styret. Større endringer i fadderordningen forelegges årsmøtet. Styret må i sine retningslinjer for medlemskap lage regler for hvordan behandle henvendelser fra tidligere eller ekskluderte medlemmer.
Styret har rett til å avslå søknader uten begrunnelse.
§3.2
Medlemmer plikter å etterleve verdiene til foreningen.
I BDSM-relasjoner er ubalanse i maktforholdet vanlig og ofte ønsket, men slik ubalanse skal ikke misbrukes.
§3.2.1
Medlemmene plikter å utvise diskresjon med hensyn til andre medlemmers identitet, såvel innad som utad. Dette gjelder også tidligere medlemmer.
§3.2.2
Alle medlemmer plikter å sette seg inn i de til enhver tid gjeldende regler og vedtekter for SMB. Disse vedtektene skal være tilgjengelig på arrangement og treff i SMB's regi.
§3.2.3
Det er ikke tillatt å bryte arrangementsregler eller motarbeide organisasjonen. Det kan være å motarbeide organisasjonen å fortelle tid/sted for treff til utenforstående.
§3.2.4
Det er ikke lov å fortelle utenforstående om hvem som er på treff og hva som skjer der. Dette gjelder både åpne og lukkede treff.
§3.2.5
Det er normalt forbud mot all form for foto, video og lydopptak på alle SMBs arrangement. Styret kan gi dispensasjon fra fotoforbudet om særlige grunner foreligger, og alle som det tas bilde av samtykker. Individuell fotografering / enkeltepisoder reguleres i arrangement reglementet.
§3.2.6
Det er ikke tillatt at man via SMB fora, på internett, fysiske eller sosiale medier, eller i sosiale sammenhenger, sprer ondsinnede rykter eller sverter SMB, noen av medlemmene eller andre som har tilknytning til foreningen, eller på andre måter bedriver personangrep.
§3.2.7
En deltager på SMB-arrangementer skal ikke på noen måte tilføre noen varig skade eller belastning, verken fysisk eller psykisk. Bruk av kodeord gul og rød skal respekteres. Man forplikter seg til å bruke/lytte til disse på våre arrangementer.
Medlemmer plikter å sette seg inn i de til enhver tid gjeldende arrangementsreglene til SMB.
§3.3 Varsling
Varsling er å gå videre med mistanke eller visshet om kritikkverdige forhold til noen som kan gjøre noe med det. Med kritikkverdige forhold menes brudd på Norges lover, SM Bergens vedtekter og reglement, eller alvorlige brudd med kultur og etiske retningslinjer. Overtredelsen kan gjelde både personlig adferd, eller organisatorisk overtramp gjort innenfor rammene av foreningen.
§3.3.1
Varsling er en rett og plikt
SM Bergen oppfordrer alle til å varsle om kritikkverdige forhold så tidlig som mulig fordi det kan være positivt for de impliserte å rydde opp i et kritikkverdig forhold så tidlig som mulig. SM Bergen er heller ikke tjent med at kritikkverdige forhold i organisasjonen holdes skjult. Den som varsler skal ikke møte represalier for dette. Du har plikt til å varsle om kriminelle forhold i organisasjonen.
§3.3.2 Form
I sin enkleste form kan et varsel bli gitt muntlig under et arrangement. Varsler for øvrig bør være skriftlig og åpent. Åpen varsling vil normalt sikre den beste saksgangen, og et bedre resultat for alle involverte. Hvem varsleren er, skal likevel håndteres fortrolig med mindre varsler selv ønsker å bli gjort kjent. Varsler skal ha tilbakemelding om den videre håndtering så snart som mulig.
§3.3.3 Hvem skal det varsles til?
Som utgangspunkt må enkle saker kunne varsles til vakt eller ansvarlig for arrangement, eller ved epost til styret. Leder av foreningen skal - uten opphold - informeres etter mottatt varsel og vil normalt være ansvarlig for håndtering, bistand eller konsultasjon. Dersom varsleren ikke oppnår reaksjon kan det kreves at varsel håndteres av årsmøtet, der styret i samarbeidende forening vil kunne bistå.
§3.4
Behandling og konsekvenser av varsler, konflikter, vedtektsbrudd, klager m.m.
§3.4.1
Klager/saker skal sendes styret skriftlig, se varsling over.
Styremedlemmer kan også på eget initiativ ta opp saker til behandling.
§3.4.2
Medlemmer saken gjelder, har rett til å bli gjort kjent med den. Alle parter i saken har rett til å legge fram sitt syn, muntlig eller skriftlig.
§3.4.3
Styrets medlemmer har plikt til å erklære seg inhabil i saker som man kan ha særinteresser i eller ikke klarer å være objektive i. Det kan være saker som omhandler nære relasjoner eller en selv.
§3.4.4
Mulige konsekvenser ved brudd på vedtekter, arrangementsregler og vanlig skikk og bruk:
Muntlig advarsel, skriftlig advarsel, midlertidig utestengelse, permanent utestengelse, tap av tillitsverv/suspensjon og/eller politianmeldelse. Uavhengig av reaksjonsform, skal alle konsekvenser loggføres.
Styret vurderer konsekvens opp mot handling, alvorlighetsgrad og hyppighet. Eksklusjon vurderes ved brudd på punkt om diskresjon eller motarbeiding av foreningens virksomhet eller formål. Ekskluderte vil være kartotekført for eksklusjonens varighet. Styret kan også med alminnelig flertall fatte vedtak om suspensjon fra verv i foreningen inntil neste årsmøte.
§3.4.5
Forenklet behandling ved bortvisning av medlem
Styremedlemmer eller en med styrets fullmakt (festansvarlig) kan bortvise et medlem fra ethvert arrangement ved uønsket oppførsel.
§3.4.6
Eksklusjonssaker skal alltid behandles i styret.
Styret må være fulltallig. Om dette ikke er mulig selv ved bruk av vara, eller om flertallet av styret er inhabilt, skal saken behandles av styret i en av våre samarbeidsforeninger. Eksklusjonssaker skal avgjøres av kvalifisert flertall.
§3.4.7
Alle eksklusjonsvedtak skal være saklig begrunnet og skriftlig begrunnelse skal sendes det ekskluderte medlemmet på forespørsel.
§3.4.8
Saken kan gjenopptas om nye opplysninger er fremkommet. Om ikke kan saken likevel ankes innen 4 uker til samarbeidsforening, eller årsmøtet hvis saken allerede har blitt behandlet hos samarbeidsforening. Anke til årsmøtet vil av diskresjonshensyn normalt gjelde saksbehandlingen og ikke saken. Selve saken vil måtte sendes fra årsmøtet til samarbeidsforening eller det nye styret til ny behandling. Avgjørelsen gis midlertidig virkning inntil eventuelt annet er bestemt.
§3.4.9
Når eksklusjonsperioden er over eller etter 5 år kan personen søke nytt medlemskap. Søknaden skal inneholde informasjon om eksklusjonen og blir behandlet av styret.
§3.5 Ordinært opphør av medlemskap
Medlemskap kan sies opp skriftlig - Innbetalt kontingent refunderes ikke. Styret kan anse medlemskap for opphørt ved manglende betaling.
§4 Årsmøte
§4.1
Årsmøtet er foreningens øverste myndighet der alle medlemmer med gyldig medlemskap kan møte. Årsmøtet er beslutningsdyktig med det antall medlemmer som møter.
§4.2
Styret plikter å innkalle til ordinært årsmøte med min. 1 måneds varsel og innen utgangen av mars måned. Innkalling med agenda skjer minimum ved oppslag på foreningens nettsider og ved epost til registrerte medlemmer.
§4.3
Ethvert medlem kan kreve en sak oppført på dagsorden.
Slik sak må være styret i hende innen 31.desember.
Sakspapirer skal være tilgjengelige for medlemmer senest 8 dager før møtet. Bare saker inntatt i den utsendte agenda kan behandles på årsmøtet. Saker kan avvises av årsmøtet med simpelt flertall.
§4.4
Alle medlemmer med gyldig medlemskap kan la seg representere av et annet medlem ved skriftlig fullmakt som skal leveres ved årsmøtets start. Forhåndsstemmer godtas ikke.
§4.5
Ordinært årsmøte skal avholdes etter minimum følgende agenda som beskrevet under i den spesifiserte rekkefølgen.
Styreleder fungerer som møteleder inntil årsmøtet velger møteleder.
1. Konstituering av møtet:
- Opplysning om antall stemmeberettigde / fullmakter
- godkjenning av innkalling / dagsorden.
- valg av møteleder
- valg av referent og 2 medlemmer til å signere protokollen
- valg av tellekorps
2. Styrets årsberetning
3. Fremleggelse av regnskap og revisjonsberetning
- herunder evt. vedtak om ansvarsfrihet for styret.
4. Eventuelle vedtektsendringer
5. Valg av: (funksjonstid i parantes)
- styreleder (2 år )
- nestleder (2 år )
- kasserer ( 2 år)
- 3 styremedlemmer (2 år)
- minimum 2 varamedlemmer i valgt rekkefølge (1 år)
- revisor som ikke er medlem av styret (1 år)
- minimum 2 medlemmer til valgkomitè (1 år)
6, Orientering om arbeidsprogram og budsjett
7. Kontingent
8. Eventuelle innkomne saker
9. Eventuelle orienteringer
§4.6 Valg
§4.6.1
Ved valg av leder og nestleder/kasserer skal det alterneres slik at den ene velges i partall- og den andre i oddetallsår for å sikre kontinuitet.
Tilsvarende bør det ved valg av styremedlemmer sikres at maks halvparten av styret skiftes ut hvert år.
§4.6.2
Valgkomiteen legger frem og begrunner forslag til alle verv med unntak av ny valgkomitè som foreslås av det avtroppende styret. Ved behov for supplering av verv i perioden bør valgkomiteen involveres i prosessen.
§4.6.3
Blant de foreslåtte styremedlemmene plikter valgkomitèen å sikre at det så langt mulig finnes kandidater til de viktige vervene som kartotekfører og arrangementsansvarlig / leder av arrangementskomitèen. Årsmøtet kan om ønsket også velge å utpeke disse ved navn.
§4.6.4
Alle medlemmer med betalt kontingent er valgbare.
§4.6.5 Det er ikke nødvendig å være tilstede på årsmøtet for å blir valgt, men ingen kan velges til verv uten å ha sagt seg villig før valget foretas.
§4.6.6
Hvis noen fremmøtte krever det, skal personvalg foretas skriftlig.
§4.7 Vedtektsendringer
§4.7.1
Vedtektsendringer vedtas med 2/3 flertall.
§4.7.2
Endringer vedtas/forkastes slik de er sendt ut.
§5 Ekstraordinært årsmøte
§5.1
Styret plikter så snart som mulig å kalle inn til ekstraordinært årsmøte med 2 ukers varsel dersom et flertall i styret eller minst 1/4 av medlemmene krever det.
§5.2
Innkalling skal angi årsak til innkalling f.eks. mistillit eller hastesaker.
§5.3
Rutiner for ordinært årsmøte følges så langt disse passer
- innkalling spesifiserer agenda.
§6 Styret
§6.1
SMB ledes til daglig av et styre valgt av årsmøtet, og representeres utad normalt av leder.
§6.2
Styret konstituerer seg selv med eventuelle føringer gitt av årsmøtet.
§6.3
Styret kan inngå samarbeid med andre organisasjoner med sammenfallende interesser.
§6.4
Det er styrets ansvar å påse at foreningens vedtekter, formål og retningslinjer følges og eventuelt formulere retningslinjer (for eksempel fest- og husordensregler) for å oppnå dette.
§6.5
Alle medlemmer skal gjøres oppmerksom på vedtektene før eller i forbindelse med innmelding. Vedtektene skal ligge tilgjengelig på nettsidene.
§6.6
Styret utpeker faddergruppe, og kan delegere ansvar for øvrige aktiviteter ved behov.
§6.7
Styret avholder møter ved behov etter innkalling fra leder.
Styret skal avholde møte når et av styrets medlemmer krever det. Innkalling med dagsorden må være styret i hende i god tid før møtet.
Varamedlem skal også motta innkalling og har møteplikt på lik linje med andre styremedlemmer
§6.8
Styrets kasserer skal se til at revisor får nødvendig informasjon for å legge frem en revisjonsberetning i god tid før årsmøtet.
§6.9
Alle styrevedtak protokollføres.
Protokollen godkjennes normalt i det påfølgende styret.
Informasjon fra styret legges ut på nettet etter hvert møte.
§6.10
Styremøter krever minst 3 deltagere for å være vedtaksdyktig.
Styret fatter vedtak med simpelt flertall.
I saker der det ikke er flertall for noen alternativer tillegges styreleder en avgjørende dobbeltstemme.
Varamedlem har talerett i alle styremøter. Varamedlem som stiller på vegne av et styremedlem har også stemmerett.
Om et styremøte ikke er vedtaksdyktig kan ved behov et senere styremøte godkjenne handlinger vedtatt i det forrige. Det må utvises aktsomhet ved bruk av denne regel.
§6.11
Styremedlemmer plikter å opplyse om mulig inhabilitet f.eks. ved saker som berører familie eller nære venner. Styrets flertall avgjør hvem som er habile.
§6.12
Styret kan normalt supplere seg selv.
Om medlem av styret fratrer eller tar permisjon mellom årsmøter, kan styret med ⅔ flertall i fulltallig styre supplere seg selv med inntil 2 nye varamedlem per periode uten å måtte kalle inn til ekstraordinært årsmøte. Varamedlem valgt på siste årsmøte trer da inn i styret som ordinært styremedlem. Om leder trer ut vil nestleder ha fortrinn til ledervervet; endringer for øvrig avgjøres ved valg internt i styret. Minimum 2 uker før styremøte med valg av supplerende varamedlemmer skal klubbens medlemmer bli informert elektronisk og bli gitt mulighet til å fremme sitt kandidatur for styret. Styret kan benytte valgkomiteen til å finne kandidater. Disse endringene gjelder kun frem til neste ordinære årsmøte.
§6.13
Styret kan innstille til årsmøtet om gratis medlemskap (æresmedlemskap) til medlemmer som særlig har gjort seg fortjent til det.
Medlemmer som gjør en større innsats for en aktivitet / fest kan av styret gis gratis adgang til den aktiviteten eller festen.
§7 Formuerettslige forpliktelser
§7.1
Leder eller den styret utpeker kan forplikte foreningen med sin underskrift opp til
kr. 25 000. Styret råder ellers over foreningens midler i tråd med årsplan / budsjett presentert for medlemsmøte.
§7.2
Foreningen hefter for sine forpliktelser med sin formue alene.
§7.3
Foreningens styre har ikke selvstendig rett til å ta opp gjeld på vegne av foreningen.
§7.4
Årsmøtet kan i konkrete tilfeller, med 3/4 flertall gi styret fullmakt til å ta opp gjeld, samt kjøpe eller selge fast eiendom.
§8Oppløsning av foreningen
§8.1
Forslag om oppløsning skal behandles på to påfølgende årsmøter med minst 6 ukers mellomrom, der det begge ganger kreves 3/4 flertall blant de frammøtte for å bli gyldig.
§8.2
Ved oppløsning plikter siste årsmøte å vedta fordeling av eventuelle overskytende midler etter at all gjeld er gjort opp.
===========
Endringslogg:
Vedtatt av årsmøtet 4. mars 2010; revidert etter fullmakt av en komitè bestående av PoML, Tyst, Adastra og Lizz 24. mai 2010 gyldig til årsmøtet 2011; §6.6 (tillegg: innkalling vara), §6.9 (presisering av vara rettigheter), samt endring i valgorden lagt til av årsmøtet 10. mars 2011; §1.1 (brreg), 6.1.1 (kasserer) og 8. (formuesrettslige forpliktelser) lagt til av årsmøtet 26. februar 2012; ingen endring årsmøtet 4. mars 2013; §2.1 (inkludere fetisjister) og §3.1 (mindre presiseringer nye medlemmer) endret av årsmøtet 4. mars 2014.; §4.5 (vara-rekkefølge) og §8 (formuerettslige forpliktelser) endret av ekstraordinært årsmøte 2015-06-13; §1.1 (org nr / navn i brreg), §3.2 (adresse ved reg), §4.5 (antall styremedlemmer og kasserers rolle) endret og §6.1.1 (begrensning i kasserers stemmerett) tatt bort av årsmøtet 27.februar 2016. §4.5 Kasserer endret funksjonstid fra ett til 2 år på linje med nestleder/leder av årsmøtet 11.februar 2017;
Endring av §4 eksklusjonsregler / varsling og medlemsskap og adm.endring §1 vedtatt av årsmøtet 10. februar 2018; Endring av funksjonstid for styremedlemmer, endringer i §3.1,1, §3.11, §4.6 vedtatt på årsmøtet 24. mai 2020;
Endring av §2.3 - la til tekst "sammenfallende interesser", la til ordet "minst" før antall i valgkomite og varamedlemmer i §4.5(5), §7.1 - øke sum fra 8 til 25 000.- vedtatt på årsmøtet 18.februar 2022.
La til §6.12 "Styret kan supplere seg selv" og forskjøv eksisterende §6.12 "æresmedlemmer" til ny §6.13; vedtatt på ekstraordinært årsmøte 23.oktober 2022.
Endring i tekst §3.1 og §3.2.5 til §3.2.7 på årsmøtet 9. mars 2024
###
Gjeldende vedtekter ligger her:
https://docs.google.com/document/d/1v-8RB16Ev2HD4HearOFXW1vvqt9QlRAHSJqUJF1Mk-g/edit